Om nye, gamle fliser og gamle, nye menn

Det du antagelig vet, når du først har funnet frem til hjemmesiden vår, er at vi har et flott utvalg av fliser laget i ”real time”, som det heter i vår digitale verden, men som har en historie som går 150 år og vel så det tilbake i tid.

Det du også vet, når du ser på utvalget, er at det er kommet tre nye ”blomster” i ”buketten”.

Det marokkanske designet er utvidet med en variant i olivengrønn farge, i tillegg er det kommet to hollandske blomster (nei, ikke tulipaner fra Amsterdam), men i alle fall et hollandskinspirert blomsterdesign, ett i oliven og ett i grått.

Det du kanskje også vet, hvis du har lest litt om flisene våre, er at hver og en av dem er laget for hånd. Kortversjonen av fremstillingsprosessen er at man begynner med mønster-skiktet, altså jobber opp-ned om du vil. Hver av fargene helles på plass, slik at dette skiktet blir ca 4 mm. Deretter kommer et ca 1 cm lag med betong på toppen...som altså til slutt blir bunnen av flisen.

Så presses alt sammen hydraulisk og legges til tørk. Én og én flis ad gangen!

Som med alt som er håndlaget, kan det forekomme små unøyaktigheter. Det skal imidlertid et skarpt øye til for å oppdage disse, for stort sett fremstår flisene som 100% identiske. Hvilket skulle tyde på at håndverket er meget godt! Og ferdes man i bygårder i Oslo-området, finner man fliser laget på samme måte for 150 år siden, og de fleste av disse ligger der den dag i dag, en smule slitt, men med vakker patina. Bra dokumentasjon på godt håndverk!

Men nok om nye, gamle fliser. Vi må også skrive litt om en gammel, ny mann. Vel; - ny er kanskje ikke riktig karakteristikk, men det er altså slik at Sven Erik, som kom på idéen om å lage disse flisene, går inn i en ny fase av sitt liv. I dag, onsdag den 7 september, fyller denne mannen 50 år. Kanskje ikke pent å kalle ham gammel, men helt ny er han nå ikke lenger.

Lurer du på hva han ønsker seg til 50-årsdagen sin? Jo, det vet jeg. Og det er at akkurat du kommer og tar en titt på flisene hans her på Vøienvolden!

Hilsen Lars

Hva er likheten mellom en gammel dør og et nytt bakeri?

Ved første øyekast er det nok lettere å finne forskjeller enn likheter. For når sant skal sies – og det skal det jo – så vil de fleste si at den største likheten kanskje er at en dør er flat, enten den er gammel eller ny, og det er også et bakeribakt flatbrød.

Men la oss allikevel se om det finnes noen flere likheter. Ett stikkord her er faktisk ordet gammel, eller gammeldags.

For det nye bakeriet på Bjølsen, rett nord for Vøienvolden og Gamletrehus.com, baker på den gamle måten. Og ikke bare baker de på den gamle måten, de holder også til i en gammel kirke i Bergensgata, rett ovenfor CaféDeliRestauranten Mat & Mer. Og det er faktisk de to herrene som driver Mat & Mer, Joakim og Øystein, som står bak det nye Bjølsen Bakeri.

Gammel er altså et stikkord. Ekte er et annet. For på samme måte som dørene hos Gamletrehus.com er gamle og ekte vare, er bakevarene fra det nye bakeriet ekte og bakt på gammelt, godt vis – selv om det selvfølgelig er nybakt hver dag!

Det er med andre ord – og kanskje ikke så merkelig – mye tradisjon i de gamle arbeiderstrøkene på Bjølsen og Sagene. To av aktørene, Bjølsen Bakeri og Mat & Mer ivaretar det kulinarisk tradisjon, mens Gamletrehus og Vøienvolden ivaretar det kulturhistoriske.

Ta en titt på www.matogmer.no og få vann i munnen. Eller ta en titt på det som ikke er spiselig på Vøienvolden!

SommerDørBlogg

Så er den her da, sommeren! Eller i alle fall tilsynelatende, for vi er ikke
helt sikre ennå, selv om det har vært noen knallvarme dager da bikiniene
sitter løst og den illeluktende røyken fra utallige engangsgriller ligger
over parkene i byen som et trådløst nettverk. Men juli er i alle fall en
feriemåned, så også for gamle dører.

Men altså; det er ikke slik at gamle dører drar på ferie...til Mallorca
eller Magnor eller hvor nå folk flest drar.

Nei gamle dører ferierer der de er - de reiser ingen steder. Og den ideelle
ferien for en gammel dør, som for eksempel står på et sommervarmt landsted
ved sjøen, er at den åpnes om morgenen og lukkes om kvelden. Altså én
bevegelse om morgenen og én om kvelden. Det er det dørene kaller en
skikkelig dørferie. Så nå vet dere det!

Men det er ikke alle dører som er så heldige å være på et sommervarmt sted
ved sjøen. De gamle dørene hos Gamletrehus tar for så vidt også ferie i
juli, og de slipper faktisk å gjøre noe som helst i ferien sin, de skal
verken åpnes eller lukkes, de skal bare stå tørt og godt i låven på
Vøienvolden og lade opp batteriene til august.

Og de er i godt selskap, de ca 1000 enkelt- og dobbeltdører som står der. De
står der sammen med utallige kvadratmetere med vinduer og gammelt glass, det
er gammelt sanitærporselen, lister og bord, samt masse dørvridere,
nøkkelskilt og vindushasper. For ikke å snakke om de nye flotte flisene i
gammel stil.

I hele juli er det ferie og sommerstille i låven, muligens titter en mus
innom, men særlig annet besøk kan ikke den innholdsrike låven regne med.
Så det blir altså musestille i en drøy måned.

Men første onsdag i august, onsdag den 3., er vi i gang i gjen. Da er du
velkommen til den vakre perlen Vøienvolden, byens best bevarte løkkeanlegg
liggende midt i Sagene, i Maridalsveien 120.

God sommer og god ferie! Og velkommen til vøienvolden i august.

Lag et bord med Historiske fliser :))

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Morro når fantasifulle mennesker finner nye bruksområde for våre Historiske fliser :)

 http://www.klikk.no/bolig/rom123/idebanken/article670380.ece

Om vakre vinduer og knallgode knekkebrød.

Ingen tvil om at våren er en vakker årstid. Med de lange, varme maidagene kommer det grønne på trærne, fargene i bedene og de lange, lyse kvinnebena fram. For ikke å snakke om noen mai-skatter hos Gamletrehus.

Nå kan man jo alltids hevde at varebeholdningen til Gamletrehus er å betrakte som en eneste stor skattkiste uansett årstid, men det er nå slik akkurat nå at vi har fått inn noen helt spesielle vinduer.

Vi snakker om vinduer – eller for så vidt glassveranda-deler fra et sveitserhus i Vestfold som nå står på Vøienvolden og venter på nye eiere. Her er intakte felt med farget glass og for det meste også hele felt med kattepote-mønster. En storslagen åpenbaring, slik de første, flotte feltene med hvitveis og blåveis i mai!

Nå er det ikke alle som er i markedet for akkurat slike vinduer. Men vi har mer å by på nå i mai: Nye containere med historiske fliser i gamle mønstre. Nydelige Christiania-vridere i den sjeldne tresorten ibenholt. Og et hav av dører fra 1700 tallet og frem til ca 1930. Særlig er utvalget av fløydører nå på sitt aller beste.

Men så er det også slik at vi her i Gamletrehus ikke må bli for navlebeskuende. For i vårt nærområde skjer det også mye spennende denne våren.

Andreas Viestad, Dagbladets gode og muntre mat-medarbeider, holder på med sitt mat-akademi for barn på gamle Geitemyra gård. Han var innom forleden og kjøpte fine dørvridere til den ærverdige bygningen.

Og apropos mat: På Bjølsen, like i starten på Bergensgata, finner du det hyggelige Mat & Mer, et spisested som er både kafé, deli og restaurant på samme tid. Nå er ferskvaredisken oppgradert og utvidet med blant annet nye, norske oster...som kan spises på nye, norskbakte knekkebrød – en helt fantastisk kombinasjon!

De nye knekkebrødene bakes på Frysja, koster sikkert dobbelt så mye som god ostekjeks men er både tre og fire ganger så godt. Kors på halsen!

I gamle dager het det seg at Holmenkollenstafetten var vårens vakreste eventyr. Det er uansett en diskutabel påstand og særlig etter at vi har fått våre vakre sveitservinduer og Mat & Mer har begynt med sine knallgode knekkebrød.

Gi nå blaffen i Holmenkollstafetten, sier vi. Men løp allikevel! Løp og kjøp vinduer hos Gamletrehus! Og stikk deretter innom Mat & Mer og bli begeistret!

Om gamle dører og gamle telegrafister.

 

Du som frekventerer denne siden, vet utmerket godt at Gamletrehus.com selger gamle dører. Vi har dører fra 1700-tallet og frem til 1940. Cirka 1000 i alt.

Og du vet at vi har det meste som skal til for å få en dør til å virke; dørvridere, håndtak, låskasser, hengsler og så videre.

Kort sagt; vi har det meste av det slaget. For ikke å snakke om vinduer, gerikter, gulvbord, listverk, gammel takstein og murstein.

Faktisk er det slik at omtent det eneste som er nytt hos oss, er våre vakre, historiske fliser. Riktignok inspirert av gamle mønstre og fargekombinasjoner – men altså; splitter nye.

Så på et eller annet tidspunkt kommer du sikkert innom for å se etter noe du trenger. Og har du ikke vært her før, så blir du sikkert en stund....for her er det faktisk nesten et museum. ”Rene godteributikken!” er det mange som sier, og så blir de en halv eller hel time.

Og er det slik med deg at du blir en time og det er slik at du ikke har spist på en stund, så blir du sikkert sulten.

Da, skjønner du, da kan du bare gå 300 meter oppover Maridalsveien og litt bortover Arendalsgata, så kommer du til O. Mysterud, isenkram og jernvarehandler. Så kan du f. eks. kjøpe en stekepanne eller gryte, ta med deg denne hjem og begynne å lage mat.

Gamle Mysterud har drevet denne butikken i 64 år! Kommer du inn en vinterdag, er det antagelig fyr i jernovnen bak disken. Og når du så har kjøpt din stekepanne eller gryte, så tar du kanskje en prat med sjefen sjøl.

Det var faren hans som var bestyrer for jernvarehandelen. Unge Mysterud, som han var før han ble Gamle Mysterud, dro til sjøss og ble telegrafist. Det var det de hadde ombord før satelittene og mobiltelefonene kom.

En gang han var hjemme, skulle han bare hjelpe til litt i butikken. Der ble han i 64 år og overtok etter hvert både butikken og hele gården den ligger i. Og eier man sine egne lokaler, blir man ikke nødvendigvis Jernia eller Byggmakker eller Maxbo. Da har man råd til å holde på på den gamle måten.

Vi som holder til på Vøienvolden føler oss i familie med Gamle Mysterud. Vi holder også på på den gamle måten. Og vi tror det er mange som liker at det finnes sånne som oss og Mysterud.

Velkommen til gamlingene på Sagene!

Hilsen Lars

Møter du deg selv i døra under VM på ski?

Uttrykket ”å møte seg selv i døra” er omtrent like kjent som spørsmålet ”hvor var du da Brå brakk staven”. Men det er vel slik at det er færre som husker akkurat hvor de var da Brå brakk staven enn de som husker sist de møtte seg selv i døra.

Nå er det for så vidt ganske sjelden å møte seg selv i døra. (Og man kan heller ikke regne med at Oddvar Brå kommer til å brekke staven sin en gang til, slik at du må regne med å få spørsmålet ”hvor var du da Brå brakk staven for annen gang”.)

Vi snakker sånn sett kanskje om engangsfenomener - enten det dreier seg om staven til Brå eller et møte med seg selv i døra.

Men kanskje det er slik at det er flere enn vi tror som faktisk ønsker å møte seg selv i døra, men som rett og slett er lei av å møte seg selv i den samme døra gang etter gang – hva vet vi?

Jo, vi vet i alle fall én ting, og det er at hvis man ønsker å møte seg selv i døra – men altså ikke i den samme døra gang på gang – så finnes det løsninger på den saken.

I en låve på Vøienvolden Gård (Maridalsveien 120) er det en virksomhet som heter Gamletrehus.com og der står det ca 1000 gamle, vakre dører. Der har du som er lei av å møte deg selv i den samme døra en enestående mulighet til å få et bedre liv med en ny (gammel) dør. Ja, faktisk er det slik at du kan bytte ut den døra du møter deg selv i så ofte du vil – så rimelige er de!

Nå under VM, er det lett å tenke tilbake til 1982 da det også var VM og Brå brakk staven. Og det er lett å tenke: ”Ja, hvis jeg går til Gamletrehus.com og kjøper en ny (gammel) dør, så jeg slipper å møte meg selv i den samme gamle døra gang på gang – så får jeg sikkert et godt VM-tilbud på den døra jeg kjøper”.

Men tenk om vi ga deg et skikkelig godt VM-tilbud på en dør. (Eller på et vindu, eller hengsler, eller dørvridere og alt det andre vi har.) Så får du døra hjem, gir den litt sandpapir og maling og vips; - plutselig har du et smykke av en dør i heimen din! En dør du gjerne vil møte deg selv i mange ganger.

Så får du venner på besøk. Det første de sier er ”Jøss, for en flott dør du har fått deg!!! Visste ikke at du hadde råd til slike vakre, antikvariske greier!”

Da hadde det ikke vært særlig kult å svare: ”Vel, det var VM-tilbud, fikk den ganske billig faktisk”. Jeg mener; du ville ikke sagt til forloveden din idet du gir henne en flott ring som hun bare synes er sinnsyk flott at ”jeg fikk den på tilbud på postordre”.

Nei, du er glad for at dine venner liker din nye (gamle) dør. Og du holder prisen for deg selv (den er lav nok som den er). Og du sier til dine venner: ”Ja, nå synes jeg faktisk det er stas å møte meg selv i døra, kanskje dere også skulle kjøpe dere en ny (gammel) dør og gjøre livet lettere for dere selv?”

Tenk litt på det. Og tenk også på, at når det er VM neste gang (om to år) og folk spør deg om ”hvor var du da du møtte deg selv i døra?”, så blir det veldig enkelt å svare på det spørsmålet.

Hilsen Lars

Døren mot den tapte tid

Les hele historien på:
http://www.byggogbevar.no/doeren-mot-den-tapte-tid.aspx

Ingen vinterferie her i gården!

Eller heter det kanskje her på gården? Her på Vøienvolden gård, altså?

For Vøienvolden er en gammel gård. Den eldste bygningen her er fra 1663. Kanskje er den den eldste av sitt slag i Oslo-området.

Og det er ikke bare gården som er gammel. Alt du finner i Gamletrehus.com, som altså holder til på Vøienvolden gård, er gammelt. Ja, selv denne Mac´en jeg skriver på er eldgammel, i alle fall hvis vi bruker data-alderens tidsperspektiver.

Her finner du dører fra 1700-tallet, vinduer fra 1800-tallet og dørvridere fra 1900-tallet. Og mye annet. Blant annet et par gamle treski med Kandahar-bindinger. Du som har noen år på baken husker disse. Det var noe annet enn dagens Rottefeller!

Men disse skiene skal ikke på vinterferie. Ikke et par gode, gamle bambusstaver som holder skiene med selskap på veggen heller. Og vi som pusler rundt i butikken skal heller ikke på vinterferie. Trist for oss, selvfølgelig, men hva gjør man ikke for sine kunder?!

Vi kunne selvfølgelig ha stengt og gått fra hytte til hytte, eller fra hotell til hotell, eller hva man nå enn gjør i vinterferier, men hva da med deg som hadde tenkt å kjøpe en nydelig to-fløyet dør som hadde passet sååååå fint mellom de to stuene i ditt gamle sveitserhus?

Og hva med deg som hadde tenkt å bruke vinterferien til å legge våre vakre historiske fliser?

For ikke å snakke om deg som bare må ha en dodør før du skal ha barnedåp neste søndag og da kan jo ikke gjestene sitte på utstilling med blådressen nedover knærne!

Som du skjønner, er det helt umulig for oss å stenge i vinterferien. Vi tenker først på kundene, deretter på oss selv. Bra innstilling, eller?

MEN. Og det er et stort MEN. Hvis du ikke kommer i vinterferien, så må vi ta dette opp til vurdering. Vi kan ikke sitte her en uke og leke butikk. Kommer du ikke i denne vinterferien, kan det hende vi holder stengt neste vinterferie. 

Der fikk du noe å tenke på, tenker jeg! Og da tenker jeg vi ses her på Vøienvolden, jeg. I vinterferien.

Velkommen!

Hilsen Lars

Når blir en dør et bord?

Tja, si det? En dør som brukes som en dør er, som de fleste vil være enig i, uegnet som bord. Bord bør absolutt ikke stå vertikalt i en døråpning for å lukkes og åpnes. Slike bord er uansett ikke egnet til f eks å ha glass og tallerkener på, og man kan jo bare tenke seg hva som ville ha skjedd med rødvin i glassene og pasta på tallerkenene hvis man i det hele tatt kunne fått plassert slike ting på et slikt bord.

Skikkelig sølete ville det bli, spør du oss.

Nei, skal man bruke en dør som et bord, så må man hekte den av hengslene og legge den flatt.

”Men da har jeg jo ikke lenger en dør i døråpningen!” sier du.

Nei, det har du ikke – hvis du tar en av dine egne dører. Men det behøver du ikke. Du kan ta turen til Maridalsveien 120, der du finner Gamletrehus.com og i Gamletrehus.com finner du ca 1000 dører av forskjellige typer og alder. Det er her du finner den døra du skal bruke som bord.

”Men gamle dører har jo listverk og profiler som gjør dem uegnet til å sette noe som helst på!” sier du da.

Ja, det er riktig. Og gamle dører (ikke nye heller, for den saks skyld) har heller ikke bordben. Men det første problemet løser du ved å bestille en tykk glassplate eller plexiglassplate som har samme mål som døra. Den legger du oppå døra, og dermed har du en jevn, plan flate du kan sette ditt fineste porselen på...og samtidig se de fine listene og profilene på døra under gjennom glasset.

”Og bena, da?” spør du.

Bena, ja. Bruk for all del ikke dine egne. Det blir så mye blod og søl med amputasjoner, dessuten har du jo bare to. Nei, ta heller kontakt med en smed og få ham til å lage en røff jernramme med ben, hvori du legger både dør og glassplate.

Mer praktisk og mindre grisete enn amputasjoner.

Verre er det ikke. En dør blir et bord når du kommer til Gamletrehus.com. Mange har gjort det før deg og blitt veldig fornøyd med resultatet.

Velkommen!

Hilsen Lars

Om isenkram og kram snø

Du som er ung, vet kanskje ikke hva isenkram er? En forvanskning av ordet ”iskrem” sier du? Nei, isenkram, det var det det noen butikker het før de het Jernia. Det vil si, det var det alle butikker som solgte hammer og spiker og kjøkkentøy og maling het, før de etter hvert ble hetende Jernia. Jernvarehandlere var det også noen som kalte dem. Nå er de fleste borte, senest Zachariassen nede på Grünerløkka. Og i de fleste tilfeller er det gårdeiernes ønske om stadig høyere husleie som tar knekken på dem.

Men én isenkram overlever. Og den butikken jeg tenker på, når jeg sitter her i dag og ser den kramme snøen lave lydløst ned over Vøienvolden, er Mysterud, rett opp i Arendalsgata på Sagene.

Mysterud lever, og i dag tenker jeg han fyrer i den gamle vedovnen han har bak disken, surt som det er ute i dag.

Mysterud skal du stikke innom når du trenger skruer i løs vekt, en rimelig stekepanne eller husholdningsartikler. Han har ikke det samme store utvalget som de moderne Jernia-butikkene, men til gjengjeld har han vedovn og personlig service.

Slik kan en tilårskommen gubbe sitte i kramsnøværet og undre seg over utviklingen.

Jeg er gammel nok til å huske at det lå en ”melkebutikk” nesten på hvert gatehjørne. Der gikk du for å kjøpe melk og brød. Og da jeg var guttunge kostet ett brød én krone, det samme kostet en liter melk. Rart å tenke på når vi nå gladelig betaler mellom 30 og 40 kroner for et godt brød hos Åpent Bakeri eller United Bakeries.

Og i byen forøvrig vrimlet det av fiskebutikker, kolonialer, kortevarebutikker og annet som nesten ikke finnes lenger. Nå er det REMA, ICA, Meny og Jernia som bestemmer.

Bortsett fra i Gamletrehus.com på Vøienvolden. Så lenge det finnes en gammel dør å få kjøpt (og få solgt!) vil du finne gamle bygningsdeler (og noen nye) i Maridalsveien 120.

Det lover vi....mens den kramme snøen laver ned.

Hilsen Lars

En gård, to museer.

Når du kommer nedover mot Maridalsveien 120 vil du se at det henger bannere på hver side av portalen til Vøienvolden gård.

På disse står det en del om det som finnes når du kommer inn på gårdstunet, men oppramsingen er til dels mangelfull.

La oss begynne med ordet café. Jo, café er det, men i alle fall ikke i vinterhalvåret, og antagelig ikke hver dag i sommerhalvåret heller. Caféen drives av et kvinnelig trekløver, og så vidt vi vet er et absolutt værforbehold  i forhold til driften, i alle fall når det gjelder utendørs servering. Men la det være sagt; når solen skinner og kastanjetrærne kaster behagelig skygge er tunet på Vøienvolden en fantastisk opplevelse. Med kaffe, øl eller vin – ettersom man behager. Anbefales på det absoluttske!

Så fortsetter vi med ordet museum. Nå er det nok museet i første etasje i hovedbygningen det siktes til på banneret. I denne etasjen er stuene satt i stand slik de var på et eller annet tidspunkt i gårdens historie. Her er vakre møbler og bilder, tekstiler og gulvbord i både ”bestestuen” og spisestuen.

Men det er ikke slik at det sitter en person i døren og tar inngangspenger når du kommer. Nei, du må først ta en telefon til Fortidsminneforeningen (Avdeling Oslo og Akershus) og avtale en omvisning. Og det er det absolutt verd!

Det er imidlertid et annet ”museum” på Vøienvolden også. Det vil si; et museum der det meste er til salgs. Og det heter Gamletrehus.com, vis a vis hovedbygningen. Det er nemlig ikke alle som kommer inn på tunet som er der for å handle gamle bygningsdeler, som er det vi driver med, men de ønsker vi også velkommen inn i våre lokaler….kall det gjerne museumslokaler.

Mye av det du finner i våre to etasjer er fra tidenes morgen, i alle fall fra 1700 og 1800 tallet og frem til 1950, der vår tidsregning stopper.

Så sånn er det med den saken: Vøienvolden er en perle, særlig hvis du har penger med og skal handle kaffe, øl, vin eller for eksempel gamle dører og vinduer. Men er lommeboka tom og neste lønning nesten ikke er synlig i det fjerne, så er det allikevel grunn til å stikke innom.

Velkommen!

Hilsen Lars

Kan du hjelpe oss?

Hei kan du hjelpe oss å finne flere aviser vi er intervjuet i?
For en uke siden hadde vi besøk av NTB som ville skrive om våre Historiske fliser (historiskefliser.no) og resultatet er at dette blir publisert mange Norske aviser i disse dager, men vi vet ikke hvor!?

Ser du intervjuet på trykk, fortell oss om det (husk da...toen:)
I dag kjenner vi til at det har vært/er på trykk i Dagsavisen (se bildet), Varden, Tønsberg Blad og Drammens Tidene ;)

Endelig har våre nye modeller av Historiske fliser ankommet

Da er våre tre nye modeller av Historiske fliser, av mange også kalt Marokkanske fliser eller sementfliser, kommet til butikken vår på Vøienvolden. Vi har i tilegg også vintertilbud hvor vi har redusert m2 prisen med 200,- (gjelder alle modellene naturligvis:)

Om fire glade lakser og en dør.

I Maridalsveien 188 ligger det, mellom ellers grå og anonyme bygårder, en aldri så liten fargeklatt. Fargeklatten heter Laksen og er, som navnet antyder, en fiskebutikk.

Her på Bjølsen har Laksen drevet siden 1939. Nå er det de fire glade laksene Irene (mor), Terje (far), Bjørn (sønn) og Øivind (også sønn) som forsyner store deler av Bjølsen, og sikkert også deler av Oslo, med så vel fisk og skalldyr av alle slag – men også vilt og hjemmelagde godsaker. Selv jeg, en ekte vestkantgutt bosatt på Frogner og 200 meter fra den profilerte fiskehandleren Fjelberg, handler fisk hos Laksen.

Sild til jul, hummer til nyttår, torsk og rakfisk på høsten. For ikke å snakke om gode, flate flyndrer. Og apropos den flate flyndra, hva er det første du tenker på når du tenker på noe flatt – bortsett fra flyndra, da – og Danmark, selvfølgelig...og ja, kanskje også hun flatbrystede fra skolen som du egentlig var forelsket i, men så syntes du hun hadde litt for små...ja, du forstår, ikke sant? Men altså; hva tenker du på når du tenker på noe flatt, bortsett fra alt det ovenfor?

Jo, veldig mange, og i alle fall vi som holder på med Gamletrehus.com, vi tenker på fine, flate dører. Nå er riktignok ikke alle flate, dørene er profilerte på en eller annen måte, men de er i utgangspunktet ganske flate. I alle fall i forhold til en ball. Eller en pupp, for den saks skyld.

Hos oss finner du ca 1000 dører av forskjellige slag, fra tidlig 1700-talls til litt etter siste verdenskrig. Og prisene er spiselige, våre rimeligste dører koster ikke mer enn et par, tre norske hummer på Laksen, og den døra har du garantert lenger enn de tre hummerne!

Dessuten; antagelig byens – ja kanskje landets – beste utvalg av gamle dørvridere, nøkkelskilt og hengsler, slik at du ikke bare får en dør, men også en dør du kan åpne og lukke. Og det er jo nettopp noe av poenget med en dør.

Men altså, uansett om du skal ha dør eller fisk, er det Maridalsveien som gjelder. De gamle, gode dørene finner du i nr 120, de ferske, gode fiskene finner du i nr 188.

Hilsen Lars

Nye Historiske fliser

På mandag kommer en ny container med Historiske fliser.
Vi gleder oss til å kunne presentere ett nytt mønster i to varianter, Marokkansk blå og Marokkansk rød + Portugiser med nye farger.


Så fort vi har bilder vil du finne dem her.
God lørdag. Hilsen Sven Erik.

Oppskriften på en perfekt fredag.

Av og til, og særlig på fredager, lurer jeg på hvorfor det ikke er kø
utenfor Gamletrehus.com. Slik som i dag, for eksempel. Ute på det
vakre tunet er det ingen å se, og inne er det også ganske så tomt. I
alle fall for kunder. Dører og vinduer og alt det andre du finner på
hjemmesiden vår - det er imidlertid massevis av.

Etter mitt ringe skjønn kan man ikke ha en bedre fredag enn hvis man
følger følgende oppskrift:

Snakk med din arbeidsgiver (hvis du har en) eller med deg selv (hvis
du ikke har en) og bli enig med arbeidsgiveren eller deg selv om å ta
fri en fredag.

Sett kursen mot Bjølsen ved lunsjtider og spis en rykende varm og
fersk linsesuppe eller noe annet snadder hos Mat&Mer i Bergensgata,
nyss overtatt av to unge og entusiastiske herrer ved navn Joachim og
Øistein. Kjøp gjerne med deg en ost eller to til senere på kvelden.

Deretter er det bare å gå rett sydover, til Maridalsveien 120, der du
finner  Gamletrehus.com.

Kjøp en dør eller to, gjerne en dørvrider også.

Ta døren(e) og eventuelle vridere med hjem og sett dem opp omtrent
der de skal stå.

Sett godstolen slik at du ser døren(e) godt, sett frem de nydelige
ostene du kjøpte hos Mat&Mer og sjenk deg et godt glass vin...eller
portvin.

Nyt synet av din(e) nye dør(er), samtidig som du nyter din ost og vin.

Høres ikke det ut som en perfekt fredag, kanskje?

Velkommen til Gamletrehus neste fredag!


Hilsen Lars

The virgin blogger

Altså min første blogg! Aldri gjort det før. Jeg mener, jeg var tidligere en logger, det vil si en som førte logg da vi var på seiltur - men det dreide seg jo om å registrere vindretninger, kurser, vær og andre maritime forhold i båtens loggbok. Blogging, har jeg forstått, er noe helt annet, selv om fellesnevneren for logg og blogg er det å skrive.

Så hva skriver - eller blogger - man så om her fra vakre Vøienvolden? Jo, om Vøienvolden, selvfølgelig.
For en ting er at Vøienvolden er der du finner bygningsvernbutikken Gamletrehus.com, og vi kan skrive mye pent om den, men akkurat i dag, når solen skinner over det snødekte tunet og de røde, staselige bygningene stenger bylarmen ute, har vi det som på landet, vi som har vår daglige gange her.

Og så kan man drømme seg bort...til en tid før det var noe som het blogg, før internett og Iphones og alt som er blitt viktige og selvfølgelige ingredienser i vår hverdag. Da melken kom fra kuene i fjøset og ikke fra pappkartongene til Tine. Da alle høns var frittgående og ingenting var forurensende.

Var det godt å leve da? Var livskvaliten bedre? Var folk lykkeligere - uten alt det materielle som vi omgir oss med i dag?

Det er ikke godt å si. Men sikkert er det at Vøienvolden og alt som finnes der, ja kanskje særlig Gamletrehus.com, bringer tankene tilbake til de gode, gamle dager.

Velkommen til de gode, gamle dager! Velkommen til Gamletrehus.com!! Velkommen til Vøienvolden!!!

Lars

Gamletrehus.com har endelig nett på jobben

Det var kanskje på tide, men nå er det i hvertfall i boks.
Gratulerer med dagen Lars :)

Vi søker Interiørbloggere!

Hei og velkommen til bloggen vår og takk for tilbakemeldingen på Facebook.

Nå tror jeg ikke denne bloggen kommer til å bli den mest spennende  men den er jo praktisk mht kommunikasjon med deg.

Gamletrehus.com er som kjent en bygningsvernsbedrift som i all hovedsak driver med historisk bygningsvern. Dvs gamle ting, gjenbruk og lignende.

Vi tar også frem nyproduserte varer når gammelt er vanskelig å finne.

I den sammenhengen har vi tatt frem Historiske fliser. Bakgrunnen for dette finner du litt om her: http://www.historiskefliser.no

Da jeg søkte Interiørbloggere var det for å komme i kontakt med dere som med et spennende blikk følger med på hva som skjer der ute. Vi som idealister på historisk bygningsvern prøver så godt vi kan å spre det gode budskap både med hensyn til gamle dører, som med nye Historiska gulvfliser. Den ideelle situasjonen ville jo være å utikle flotte annonser som vi gjentatte ganger rykket inn i magasiner som: Isabella, Vakre Hjem & Interiør, Maison, Interiørmagasinet, Bo Bedre, Bolig Pluss, Elle Interiør, Bo, Bygg og Bolig, Lev Landlig og Bonytt, i alle vårens utgaver. Men da hadde vi vært konkurs før 17 mai.

Gamletrehus.com er liten butikk i omsetning men har et stort hjerte når det gjelder engasjement for å gjenskape historiske interiør. Og det er i denne forbindelse jeg tar kontakt. Kan du/dere hjelpe oss?

Har du lyst til å skrive om oss, kjenner du en redaktør i et magasin, avis – lokalt eller regionalt som du tror vil inne engasjementet vårt spennende?

Eller, har du lyst til å gi oss et råd om hvordan du ville hanskes med utfordringen vi har om å bli bedre kjent (spør du naboen vil han/hun ganske sikkert aldri ha hørt om oss)?

Vi tror og mener Gamletrehus er en god historie. Vi er den eneste butikken i Norge som driver aktivt med denne type virksomher, en virksomhet som ble skapt av John Køltzow for snart 25 år siden etter oppfordring fra Byantikvaren i Oslo og Fortidsminneforeningen.

Kjenner du for å bidra ønsker vi selvsagt å bidra tilbake med å gi deg råd og tips hvis vi kan hjelpe til med ditt hus, kjempegode priser hvis du ønsker et nytt ”gammeldags” gulv, dører osv, eller om vi kan bidra på en annen måte.

Håper dette høres spennende ut?

Gjerne ta kontakt her, på facebook, mail: sven-erik@gamletrehus.com eller telefon 900 61 631.

Mvh

Sven Erik