Om isenkram og kram snø

Du som er ung, vet kanskje ikke hva isenkram er? En forvanskning av ordet ”iskrem” sier du? Nei, isenkram, det var det det noen butikker het før de het Jernia. Det vil si, det var det alle butikker som solgte hammer og spiker og kjøkkentøy og maling het, før de etter hvert ble hetende Jernia. Jernvarehandlere var det også noen som kalte dem. Nå er de fleste borte, senest Zachariassen nede på Grünerløkka. Og i de fleste tilfeller er det gårdeiernes ønske om stadig høyere husleie som tar knekken på dem.

Men én isenkram overlever. Og den butikken jeg tenker på, når jeg sitter her i dag og ser den kramme snøen lave lydløst ned over Vøienvolden, er Mysterud, rett opp i Arendalsgata på Sagene.

Mysterud lever, og i dag tenker jeg han fyrer i den gamle vedovnen han har bak disken, surt som det er ute i dag.

Mysterud skal du stikke innom når du trenger skruer i løs vekt, en rimelig stekepanne eller husholdningsartikler. Han har ikke det samme store utvalget som de moderne Jernia-butikkene, men til gjengjeld har han vedovn og personlig service.

Slik kan en tilårskommen gubbe sitte i kramsnøværet og undre seg over utviklingen.

Jeg er gammel nok til å huske at det lå en ”melkebutikk” nesten på hvert gatehjørne. Der gikk du for å kjøpe melk og brød. Og da jeg var guttunge kostet ett brød én krone, det samme kostet en liter melk. Rart å tenke på når vi nå gladelig betaler mellom 30 og 40 kroner for et godt brød hos Åpent Bakeri eller United Bakeries.

Og i byen forøvrig vrimlet det av fiskebutikker, kolonialer, kortevarebutikker og annet som nesten ikke finnes lenger. Nå er det REMA, ICA, Meny og Jernia som bestemmer.

Bortsett fra i Gamletrehus.com på Vøienvolden. Så lenge det finnes en gammel dør å få kjøpt (og få solgt!) vil du finne gamle bygningsdeler (og noen nye) i Maridalsveien 120.

Det lover vi....mens den kramme snøen laver ned.

Hilsen Lars