En gård, to museer.

Når du kommer nedover mot Maridalsveien 120 vil du se at det henger bannere på hver side av portalen til Vøienvolden gård.

På disse står det en del om det som finnes når du kommer inn på gårdstunet, men oppramsingen er til dels mangelfull.

La oss begynne med ordet café. Jo, café er det, men i alle fall ikke i vinterhalvåret, og antagelig ikke hver dag i sommerhalvåret heller. Caféen drives av et kvinnelig trekløver, og så vidt vi vet er et absolutt værforbehold  i forhold til driften, i alle fall når det gjelder utendørs servering. Men la det være sagt; når solen skinner og kastanjetrærne kaster behagelig skygge er tunet på Vøienvolden en fantastisk opplevelse. Med kaffe, øl eller vin – ettersom man behager. Anbefales på det absoluttske!

Så fortsetter vi med ordet museum. Nå er det nok museet i første etasje i hovedbygningen det siktes til på banneret. I denne etasjen er stuene satt i stand slik de var på et eller annet tidspunkt i gårdens historie. Her er vakre møbler og bilder, tekstiler og gulvbord i både ”bestestuen” og spisestuen.

Men det er ikke slik at det sitter en person i døren og tar inngangspenger når du kommer. Nei, du må først ta en telefon til Fortidsminneforeningen (Avdeling Oslo og Akershus) og avtale en omvisning. Og det er det absolutt verd!

Det er imidlertid et annet ”museum” på Vøienvolden også. Det vil si; et museum der det meste er til salgs. Og det heter Gamletrehus.com, vis a vis hovedbygningen. Det er nemlig ikke alle som kommer inn på tunet som er der for å handle gamle bygningsdeler, som er det vi driver med, men de ønsker vi også velkommen inn i våre lokaler….kall det gjerne museumslokaler.

Mye av det du finner i våre to etasjer er fra tidenes morgen, i alle fall fra 1700 og 1800 tallet og frem til 1950, der vår tidsregning stopper.

Så sånn er det med den saken: Vøienvolden er en perle, særlig hvis du har penger med og skal handle kaffe, øl, vin eller for eksempel gamle dører og vinduer. Men er lommeboka tom og neste lønning nesten ikke er synlig i det fjerne, så er det allikevel grunn til å stikke innom.

Velkommen!

Hilsen Lars