lørdag 26. februar 2011

Møter du deg selv i døra under VM på ski?


Uttrykket ”å møte seg selv i døra” er omtrent like kjent som spørsmålet ”hvor var du da Brå brakk staven”. Men det er vel slik at det er færre som husker akkurat hvor de var da Brå brakk staven enn de som husker sist de møtte seg selv i døra.
Nå er det for så vidt ganske sjelden å møte seg selv i døra. (Og man kan heller ikke regne med at Oddvar Brå kommer til å brekke staven sin en gang til, slik at du må regne med å få spørsmålet ”hvor var du da Brå brakk staven for annen gang”.)
Vi snakker sånn sett kanskje om engangsfenomener - enten det dreier seg om staven til Brå eller et møte med seg selv i døra.
Men kanskje det er slik at det er flere enn vi tror som faktisk ønsker å møte seg selv i døra, men som rett og slett er lei av å møte seg selv i den samme døra gang etter gang – hva vet vi?
Jo, vi vet i alle fall én ting, og det er at hvis man ønsker å møte seg selv i døra – men altså ikke i den samme døra gang på gang – så finnes det løsninger på den saken.
I en låve på Vøienvolden Gård (Maridalsveien 120) er det en virksomhet som heter Gamletrehus.com og der står det ca 1000 gamle, vakre dører. Der har du som er lei av å møte deg selv i den samme døra en enestående mulighet til å få et bedre liv med en ny (gammel) dør. Ja, faktisk er det slik at du kan bytte ut den døra du møter deg selv i så ofte du vil – så rimelige er de!
Nå under VM, er det lett å tenke tilbake til 1982 da det også var VM og Brå brakk staven. Og det er lett å tenke: ”Ja, hvis jeg går til Gamletrehus.com og kjøper en ny (gammel) dør, så jeg slipper å møte meg selv i den samme gamle døra gang på gang – så får jeg sikkert et godt VM-tilbud på den døra jeg kjøper”.
Men tenk om vi ga deg et skikkelig godt VM-tilbud på en dør. (Eller på et vindu, eller hengsler, eller dørvridere og alt det andre vi har.) Så får du døra hjem, gir den litt sandpapir og maling og vips; - plutselig har du et smykke av en dør i heimen din! En dør du gjerne vil møte deg selv i mange ganger.
Så får du venner på besøk. Det første de sier er ”Jøss, for en flott dør du har fått deg!!! Visste ikke at du hadde råd til slike vakre, antikvariske greier!”
Da hadde det ikke vært særlig kult å svare: ”Vel, det var VM-tilbud, fikk den ganske billig faktisk”. Jeg mener; du ville ikke sagt til forloveden din idet du gir henne en flott ring som hun bare synes er sinnsyk flott at ”jeg fikk den på tilbud på postordre”.
Nei, du er glad for at dine venner liker din nye (gamle) dør. Og du holder prisen for deg selv (den er lav nok som den er). Og du sier til dine venner: ”Ja, nå synes jeg faktisk det er stas å møte meg selv i døra, kanskje dere også skulle kjøpe dere en ny (gammel) dør og gjøre livet lettere for dere selv?”
Tenk litt på det. Og tenk også på, at når det er VM neste gang (om to år) og folk spør deg om ”hvor var du da du møtte deg selv i døra?”, så blir det veldig enkelt å svare på det spørsmålet.

Hilsen Lars

fredag 18. februar 2011

Ingen vinterferie her i gården!

Eller heter det kanskje her gården? Her Vøienvolden gård, altså?

For Vøienvolden er en gammel gård. Den eldste bygningen her er fra 1663. Kanskje er den den eldste av sitt slag i Oslo-området.

Og det er ikke bare gården som er gammel. Alt du finner i Gamletrehus.com, som altså holder til på Vøienvolden gård, er gammelt. Ja, selv denne Mac´en jeg skriver på er eldgammel, i alle fall hvis vi bruker data-alderens tidsperspektiver.

Her finner du dører fra 1700-tallet, vinduer fra 1800-tallet og dørvridere fra 1900-tallet. Og mye annet. Blant annet et par gamle treski med Kandahar-bindinger. Du som har noen år på baken husker disse. Det var noe annet enn dagens Rottefeller!

Men disse skiene skal ikke på vinterferie. Ikke et par gode, gamle bambusstaver som holder skiene med selskap på veggen heller. Og vi som pusler rundt i butikken skal heller ikke på vinterferie. Trist for oss, selvfølgelig, men hva gjør man ikke for sine kunder?!

Vi kunne selvfølgelig ha stengt og gått fra hytte til hytte, eller fra hotell til hotell, eller hva man nå enn gjør i vinterferier, men hva da med deg som hadde tenkt å kjøpe en nydelig to-fløyet dør som hadde passet sååååå fint mellom de to stuene i ditt gamle sveitserhus?

Og hva med deg som hadde tenkt å bruke vinterferien til å legge våre vakre historiske fliser?

For ikke å snakke om deg som bare ha en dodør før du skal ha barnedåp neste søndag og da kan jo ikke gjestene sitte på utstilling med blådressen nedover knærne!

Som du skjønner, er det helt umulig for oss å stenge i vinterferien. Vi tenker først på kundene, deretter på oss selv. Bra innstilling, eller?

MEN. Og det er et stort MEN. Hvis du ikke kommer i vinterferien, så må vi ta dette opp til vurdering. Vi kan ikke sitte her en uke og leke butikk. Kommer du ikke i denne vinterferien, kan det hende vi holder stengt neste vinterferie. 

Der fikk du noe å tenke på, tenker jeg! Og da tenker jeg vi ses her på Vøienvolden, jeg. I vinterferien.

Velkommen!

Hilsen Lars

onsdag 16. februar 2011

Når blir en dør et bord?


Tja, si det? En dør som brukes som en dør er, som de fleste vil være enig i, uegnet som bord. Bord bør absolutt ikke stå vertikalt i en døråpning for å lukkes og åpnes. Slike bord er uansett ikke egnet til f eks å ha glass og tallerkener på, og man kan jo bare tenke seg hva som ville ha skjedd med rødvin i glassene og pasta på tallerkenene hvis man i det hele tatt kunne fått plassert slike ting på et slikt bord.
Skikkelig sølete ville det bli, spør du oss.

Nei, skal man bruke en dør som et bord, så må man hekte den av hengslene og legge den flatt.

”Men da har jeg jo ikke lenger en dør i døråpningen!” sier du.

Nei, det har du ikke – hvis du tar en av dine egne dører. Men det behøver du ikke. Du kan ta turen til Maridalsveien 120, der du finner Gamletrehus.com og i Gamletrehus.com finner du ca 1000 dører av forskjellige typer og alder. Det er her du finner den døra du skal bruke som bord.

”Men gamle dører har jo listverk og profiler som gjør dem uegnet til å sette noe som helst på!” sier du da.

Ja, det er riktig. Og gamle dører (ikke nye heller, for den saks skyld) har heller ikke bordben. Men det første problemet løser du ved å bestille en tykk glassplate eller plexiglassplate som har samme mål som døra. Den legger du oppå døra, og dermed har du en jevn, plan flate du kan sette ditt fineste porselen på...og samtidig se de fine listene og profilene på døra under gjennom glasset.

”Og bena, da?” spør du.

Bena, ja. Bruk for all del ikke dine egne. Det blir så mye blod og søl med amputasjoner, dessuten har du jo bare to. Nei, ta heller kontakt med en smed og få ham til å lage en røff jernramme med ben, hvori du legger både dør og glassplate.
Mer praktisk og mindre grisete enn amputasjoner.

Verre er det ikke. En dør blir et bord når du kommer til Gamletrehus.com. Mange har gjort det før deg og blitt veldig fornøyd med resultatet.

Velkommen!

Hilsen Lars

torsdag 10. februar 2011

Om isenkram og kram snø

Du som er ung, vet kanskje ikke hva isenkram er? En forvanskning av ordet ”iskrem” sier du? Nei, isenkram, det var det det noen butikker het før de het Jernia. Det vil si, det var det alle butikker som solgte hammer og spiker og kjøkkentøy og maling het, før de etter hvert ble hetende Jernia. Jernvarehandlere var det også noen som kalte dem. Nå er de fleste borte, senest Zachariassen nede på Grünerløkka. Og i de fleste tilfeller er det gårdeiernes ønske om stadig høyere husleie som tar knekken på dem.

Men én isenkram overlever. Og den butikken jeg tenker på, når jeg sitter her i dag og ser den kramme snøen lave lydløst ned over Vøienvolden, er Mysterud, rett opp i Arendalsgata på Sagene.

Mysterud lever, og i dag tenker jeg han fyrer i den gamle vedovnen han har bak disken, surt som det er ute i dag.

Mysterud skal du stikke innom når du trenger skruer i løs vekt, en rimelig stekepanne eller husholdningsartikler. Han har ikke det samme store utvalget som de moderne Jernia-butikkene, men til gjengjeld har han vedovn og personlig service.

Slik kan en tilårskommen gubbe sitte i kramsnøværet og undre seg over utviklingen.

Jeg er gammel nok til å huske at det lå en ”melkebutikk” nesten på hvert gatehjørne. Der gikk du for å kjøpe melk og brød. Og da jeg var guttunge kostet ett brød én krone, det samme kostet en liter melk. Rart å tenke på når vi nå gladelig betaler mellom 30 og 40 kroner for et godt brød hos Åpent Bakeri eller United Bakeries.

Og i byen forøvrig vrimlet det av fiskebutikker, kolonialer, kortevarebutikker og annet som nesten ikke finnes lenger. Nå er det REMA, ICA, Meny og Jernia som bestemmer.

Bortsett fra i Gamletrehus.com på Vøienvolden. Så lenge det finnes en gammel dør å få kjøpt (og få solgt!) vil du finne gamle bygningsdeler (og noen nye) i Maridalsveien 120.

Det lover vi....mens den kramme snøen laver ned.

Hilsen Lars

søndag 6. februar 2011

En gård, to museer.


Når du kommer nedover mot Maridalsveien 120 vil du se at det henger bannere på hver side av portalen til Vøienvolden gård.
På disse står det en del om det som finnes når du kommer inn på gårdstunet, men oppramsingen er til dels mangelfull.
La oss begynne med ordet café. Jo, café er det, men i alle fall ikke i vinterhalvåret, og antagelig ikke hver dag i sommerhalvåret heller. Caféen drives av et kvinnelig trekløver, og så vidt vi vet er et absolutt værforbehold  i forhold til driften, i alle fall når det gjelder utendørs servering. Men la det være sagt; når solen skinner og kastanjetrærne kaster behagelig skygge er tunet på Vøienvolden en fantastisk opplevelse. Med kaffe, øl eller vin – ettersom man behager. Anbefales på det absoluttske!
Så fortsetter vi med ordet museum. Nå er det nok museet i første etasje i hovedbygningen det siktes til på banneret. I denne etasjen er stuene satt i stand slik de var på et eller annet tidspunkt i gårdens historie. Her er vakre møbler og bilder, tekstiler og gulvbord i både ”bestestuen” og spisestuen.
Men det er ikke slik at det sitter en person i døren og tar inngangspenger når du kommer. Nei, du må først ta en telefon til Fortidsminneforeningen (Avdeling Oslo og Akershus) og avtale en omvisning. Og det er det absolutt verd!
Det er imidlertid et annet ”museum” på Vøienvolden også. Det vil si; et museum der det meste er til salgs. Og det heter Gamletrehus.com, vis a vis hovedbygningen. Det er nemlig ikke alle som kommer inn på tunet som er der for å handle gamle bygningsdeler, som er det vi driver med, men de ønsker vi også velkommen inn i våre lokaler….kall det gjerne museumslokaler.
Mye av det du finner i våre to etasjer er fra tidenes morgen, i alle fall fra 1700 og 1800 tallet og frem til 1950, der vår tidsregning stopper.
Så sånn er det med den saken: Vøienvolden er en perle, særlig hvis du har penger med og skal handle kaffe, øl, vin eller for eksempel gamle dører og vinduer. Men er lommeboka tom og neste lønning nesten ikke er synlig i det fjerne, så er det allikevel grunn til å stikke innom.
Velkommen!

Hilsen Lars

torsdag 3. februar 2011

Kan du hjelpe oss?

Hei kan du hjelpe oss å finne flere aviser vi er intervjuet i?
For en uke siden hadde vi besøk av NTB som ville skrive om våre Historiske fliser (historiskefliser.no) og resultatet er at dette blir publisert mange Norske aviser i disse dager, men vi vet ikke hvor!?

Ser du intervjuet på trykk, fortell oss om det (husk da...toen:)
I dag kjenner vi til at det har vært/er på trykk i Dagsavisen (se bildet), Varden, Tønsberg Blad og Drammens Tidene ;)