Om nye, gamle fliser og gamle, nye menn

Det du antagelig vet, når du først har funnet frem til hjemmesiden vår, er at vi har et flott utvalg av fliser laget i ”real time”, som det heter i vår digitale verden, men som har en historie som går 150 år og vel så det tilbake i tid.

Det du også vet, når du ser på utvalget, er at det er kommet tre nye ”blomster” i ”buketten”.

Det marokkanske designet er utvidet med en variant i olivengrønn farge, i tillegg er det kommet to hollandske blomster (nei, ikke tulipaner fra Amsterdam), men i alle fall et hollandskinspirert blomsterdesign, ett i oliven og ett i grått.

Det du kanskje også vet, hvis du har lest litt om flisene våre, er at hver og en av dem er laget for hånd. Kortversjonen av fremstillingsprosessen er at man begynner med mønster-skiktet, altså jobber opp-ned om du vil. Hver av fargene helles på plass, slik at dette skiktet blir ca 4 mm. Deretter kommer et ca 1 cm lag med betong på toppen...som altså til slutt blir bunnen av flisen.

Så presses alt sammen hydraulisk og legges til tørk. Én og én flis ad gangen!

Som med alt som er håndlaget, kan det forekomme små unøyaktigheter. Det skal imidlertid et skarpt øye til for å oppdage disse, for stort sett fremstår flisene som 100% identiske. Hvilket skulle tyde på at håndverket er meget godt! Og ferdes man i bygårder i Oslo-området, finner man fliser laget på samme måte for 150 år siden, og de fleste av disse ligger der den dag i dag, en smule slitt, men med vakker patina. Bra dokumentasjon på godt håndverk!

Men nok om nye, gamle fliser. Vi må også skrive litt om en gammel, ny mann. Vel; - ny er kanskje ikke riktig karakteristikk, men det er altså slik at Sven Erik, som kom på idéen om å lage disse flisene, går inn i en ny fase av sitt liv. I dag, onsdag den 7 september, fyller denne mannen 50 år. Kanskje ikke pent å kalle ham gammel, men helt ny er han nå ikke lenger.

Lurer du på hva han ønsker seg til 50-årsdagen sin? Jo, det vet jeg. Og det er at akkurat du kommer og tar en titt på flisene hans her på Vøienvolden!

Hilsen Lars

Hva er likheten mellom en gammel dør og et nytt bakeri?

Ved første øyekast er det nok lettere å finne forskjeller enn likheter. For når sant skal sies – og det skal det jo – så vil de fleste si at den største likheten kanskje er at en dør er flat, enten den er gammel eller ny, og det er også et bakeribakt flatbrød.

Men la oss allikevel se om det finnes noen flere likheter. Ett stikkord her er faktisk ordet gammel, eller gammeldags.

For det nye bakeriet på Bjølsen, rett nord for Vøienvolden og Gamletrehus.com, baker på den gamle måten. Og ikke bare baker de på den gamle måten, de holder også til i en gammel kirke i Bergensgata, rett ovenfor CaféDeliRestauranten Mat & Mer. Og det er faktisk de to herrene som driver Mat & Mer, Joakim og Øystein, som står bak det nye Bjølsen Bakeri.

Gammel er altså et stikkord. Ekte er et annet. For på samme måte som dørene hos Gamletrehus.com er gamle og ekte vare, er bakevarene fra det nye bakeriet ekte og bakt på gammelt, godt vis – selv om det selvfølgelig er nybakt hver dag!

Det er med andre ord – og kanskje ikke så merkelig – mye tradisjon i de gamle arbeiderstrøkene på Bjølsen og Sagene. To av aktørene, Bjølsen Bakeri og Mat & Mer ivaretar det kulinarisk tradisjon, mens Gamletrehus og Vøienvolden ivaretar det kulturhistoriske.

Ta en titt på www.matogmer.no og få vann i munnen. Eller ta en titt på det som ikke er spiselig på Vøienvolden!

SommerDørBlogg

Så er den her da, sommeren! Eller i alle fall tilsynelatende, for vi er ikke
helt sikre ennå, selv om det har vært noen knallvarme dager da bikiniene
sitter løst og den illeluktende røyken fra utallige engangsgriller ligger
over parkene i byen som et trådløst nettverk. Men juli er i alle fall en
feriemåned, så også for gamle dører.

Men altså; det er ikke slik at gamle dører drar på ferie...til Mallorca
eller Magnor eller hvor nå folk flest drar.

Nei gamle dører ferierer der de er - de reiser ingen steder. Og den ideelle
ferien for en gammel dør, som for eksempel står på et sommervarmt landsted
ved sjøen, er at den åpnes om morgenen og lukkes om kvelden. Altså én
bevegelse om morgenen og én om kvelden. Det er det dørene kaller en
skikkelig dørferie. Så nå vet dere det!

Men det er ikke alle dører som er så heldige å være på et sommervarmt sted
ved sjøen. De gamle dørene hos Gamletrehus tar for så vidt også ferie i
juli, og de slipper faktisk å gjøre noe som helst i ferien sin, de skal
verken åpnes eller lukkes, de skal bare stå tørt og godt i låven på
Vøienvolden og lade opp batteriene til august.

Og de er i godt selskap, de ca 1000 enkelt- og dobbeltdører som står der. De
står der sammen med utallige kvadratmetere med vinduer og gammelt glass, det
er gammelt sanitærporselen, lister og bord, samt masse dørvridere,
nøkkelskilt og vindushasper. For ikke å snakke om de nye flotte flisene i
gammel stil.

I hele juli er det ferie og sommerstille i låven, muligens titter en mus
innom, men særlig annet besøk kan ikke den innholdsrike låven regne med.
Så det blir altså musestille i en drøy måned.

Men første onsdag i august, onsdag den 3., er vi i gang i gjen. Da er du
velkommen til den vakre perlen Vøienvolden, byens best bevarte løkkeanlegg
liggende midt i Sagene, i Maridalsveien 120.

God sommer og god ferie! Og velkommen til vøienvolden i august.

Lag et bord med Historiske fliser :))

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Morro når fantasifulle mennesker finner nye bruksområde for våre Historiske fliser :)

 http://www.klikk.no/bolig/rom123/idebanken/article670380.ece

Om vakre vinduer og knallgode knekkebrød.

Ingen tvil om at våren er en vakker årstid. Med de lange, varme maidagene kommer det grønne på trærne, fargene i bedene og de lange, lyse kvinnebena fram. For ikke å snakke om noen mai-skatter hos Gamletrehus.

Nå kan man jo alltids hevde at varebeholdningen til Gamletrehus er å betrakte som en eneste stor skattkiste uansett årstid, men det er nå slik akkurat nå at vi har fått inn noen helt spesielle vinduer.

Vi snakker om vinduer – eller for så vidt glassveranda-deler fra et sveitserhus i Vestfold som nå står på Vøienvolden og venter på nye eiere. Her er intakte felt med farget glass og for det meste også hele felt med kattepote-mønster. En storslagen åpenbaring, slik de første, flotte feltene med hvitveis og blåveis i mai!

Nå er det ikke alle som er i markedet for akkurat slike vinduer. Men vi har mer å by på nå i mai: Nye containere med historiske fliser i gamle mønstre. Nydelige Christiania-vridere i den sjeldne tresorten ibenholt. Og et hav av dører fra 1700 tallet og frem til ca 1930. Særlig er utvalget av fløydører nå på sitt aller beste.

Men så er det også slik at vi her i Gamletrehus ikke må bli for navlebeskuende. For i vårt nærområde skjer det også mye spennende denne våren.

Andreas Viestad, Dagbladets gode og muntre mat-medarbeider, holder på med sitt mat-akademi for barn på gamle Geitemyra gård. Han var innom forleden og kjøpte fine dørvridere til den ærverdige bygningen.

Og apropos mat: På Bjølsen, like i starten på Bergensgata, finner du det hyggelige Mat & Mer, et spisested som er både kafé, deli og restaurant på samme tid. Nå er ferskvaredisken oppgradert og utvidet med blant annet nye, norske oster...som kan spises på nye, norskbakte knekkebrød – en helt fantastisk kombinasjon!

De nye knekkebrødene bakes på Frysja, koster sikkert dobbelt så mye som god ostekjeks men er både tre og fire ganger så godt. Kors på halsen!

I gamle dager het det seg at Holmenkollenstafetten var vårens vakreste eventyr. Det er uansett en diskutabel påstand og særlig etter at vi har fått våre vakre sveitservinduer og Mat & Mer har begynt med sine knallgode knekkebrød.

Gi nå blaffen i Holmenkollstafetten, sier vi. Men løp allikevel! Løp og kjøp vinduer hos Gamletrehus! Og stikk deretter innom Mat & Mer og bli begeistret!

Om gamle dører og gamle telegrafister.

 

Du som frekventerer denne siden, vet utmerket godt at Gamletrehus.com selger gamle dører. Vi har dører fra 1700-tallet og frem til 1940. Cirka 1000 i alt.

Og du vet at vi har det meste som skal til for å få en dør til å virke; dørvridere, håndtak, låskasser, hengsler og så videre.

Kort sagt; vi har det meste av det slaget. For ikke å snakke om vinduer, gerikter, gulvbord, listverk, gammel takstein og murstein.

Faktisk er det slik at omtent det eneste som er nytt hos oss, er våre vakre, historiske fliser. Riktignok inspirert av gamle mønstre og fargekombinasjoner – men altså; splitter nye.

Så på et eller annet tidspunkt kommer du sikkert innom for å se etter noe du trenger. Og har du ikke vært her før, så blir du sikkert en stund....for her er det faktisk nesten et museum. ”Rene godteributikken!” er det mange som sier, og så blir de en halv eller hel time.

Og er det slik med deg at du blir en time og det er slik at du ikke har spist på en stund, så blir du sikkert sulten.

Da, skjønner du, da kan du bare gå 300 meter oppover Maridalsveien og litt bortover Arendalsgata, så kommer du til O. Mysterud, isenkram og jernvarehandler. Så kan du f. eks. kjøpe en stekepanne eller gryte, ta med deg denne hjem og begynne å lage mat.

Gamle Mysterud har drevet denne butikken i 64 år! Kommer du inn en vinterdag, er det antagelig fyr i jernovnen bak disken. Og når du så har kjøpt din stekepanne eller gryte, så tar du kanskje en prat med sjefen sjøl.

Det var faren hans som var bestyrer for jernvarehandelen. Unge Mysterud, som han var før han ble Gamle Mysterud, dro til sjøss og ble telegrafist. Det var det de hadde ombord før satelittene og mobiltelefonene kom.

En gang han var hjemme, skulle han bare hjelpe til litt i butikken. Der ble han i 64 år og overtok etter hvert både butikken og hele gården den ligger i. Og eier man sine egne lokaler, blir man ikke nødvendigvis Jernia eller Byggmakker eller Maxbo. Da har man råd til å holde på på den gamle måten.

Vi som holder til på Vøienvolden føler oss i familie med Gamle Mysterud. Vi holder også på på den gamle måten. Og vi tror det er mange som liker at det finnes sånne som oss og Mysterud.

Velkommen til gamlingene på Sagene!

Hilsen Lars

Møter du deg selv i døra under VM på ski?

Uttrykket ”å møte seg selv i døra” er omtrent like kjent som spørsmålet ”hvor var du da Brå brakk staven”. Men det er vel slik at det er færre som husker akkurat hvor de var da Brå brakk staven enn de som husker sist de møtte seg selv i døra.

Nå er det for så vidt ganske sjelden å møte seg selv i døra. (Og man kan heller ikke regne med at Oddvar Brå kommer til å brekke staven sin en gang til, slik at du må regne med å få spørsmålet ”hvor var du da Brå brakk staven for annen gang”.)

Vi snakker sånn sett kanskje om engangsfenomener - enten det dreier seg om staven til Brå eller et møte med seg selv i døra.

Men kanskje det er slik at det er flere enn vi tror som faktisk ønsker å møte seg selv i døra, men som rett og slett er lei av å møte seg selv i den samme døra gang etter gang – hva vet vi?

Jo, vi vet i alle fall én ting, og det er at hvis man ønsker å møte seg selv i døra – men altså ikke i den samme døra gang på gang – så finnes det løsninger på den saken.

I en låve på Vøienvolden Gård (Maridalsveien 120) er det en virksomhet som heter Gamletrehus.com og der står det ca 1000 gamle, vakre dører. Der har du som er lei av å møte deg selv i den samme døra en enestående mulighet til å få et bedre liv med en ny (gammel) dør. Ja, faktisk er det slik at du kan bytte ut den døra du møter deg selv i så ofte du vil – så rimelige er de!

Nå under VM, er det lett å tenke tilbake til 1982 da det også var VM og Brå brakk staven. Og det er lett å tenke: ”Ja, hvis jeg går til Gamletrehus.com og kjøper en ny (gammel) dør, så jeg slipper å møte meg selv i den samme gamle døra gang på gang – så får jeg sikkert et godt VM-tilbud på den døra jeg kjøper”.

Men tenk om vi ga deg et skikkelig godt VM-tilbud på en dør. (Eller på et vindu, eller hengsler, eller dørvridere og alt det andre vi har.) Så får du døra hjem, gir den litt sandpapir og maling og vips; - plutselig har du et smykke av en dør i heimen din! En dør du gjerne vil møte deg selv i mange ganger.

Så får du venner på besøk. Det første de sier er ”Jøss, for en flott dør du har fått deg!!! Visste ikke at du hadde råd til slike vakre, antikvariske greier!”

Da hadde det ikke vært særlig kult å svare: ”Vel, det var VM-tilbud, fikk den ganske billig faktisk”. Jeg mener; du ville ikke sagt til forloveden din idet du gir henne en flott ring som hun bare synes er sinnsyk flott at ”jeg fikk den på tilbud på postordre”.

Nei, du er glad for at dine venner liker din nye (gamle) dør. Og du holder prisen for deg selv (den er lav nok som den er). Og du sier til dine venner: ”Ja, nå synes jeg faktisk det er stas å møte meg selv i døra, kanskje dere også skulle kjøpe dere en ny (gammel) dør og gjøre livet lettere for dere selv?”

Tenk litt på det. Og tenk også på, at når det er VM neste gang (om to år) og folk spør deg om ”hvor var du da du møtte deg selv i døra?”, så blir det veldig enkelt å svare på det spørsmålet.

Hilsen Lars